Hvorfor er det nødvendigvis tristere at man sitter oppe hele natten alene, enn at man tilbringer den på byen? Hvor mange har ikke følt seg alene på byen, eller i hvert fall ganske trist? Her hjemme trenger jeg ikke å ransake hjernen etter normale samtaleemner, ingen ser rart på meg om jeg prater om ting de ikke bryr seg om (de slutter bare å høre etter). Dessuten kan jeg ha gnidd vekk maskaraen før klokka ti, spise ostepop uten å bekymre meg om ånden og se på Being Human, Firefly eller Doctor Who for hundrede gang iført stilongs. Jeg innser at dette ikke akkurat får mannfolkene til å stille seg i kø, men ærlig talt. Ser jeg ut som en fotballfrue?
Teller de kaloriene man spiser når mensmonsteret tvinger en til å fortære noe søtt, salt eller fett? Altså. Jeg har alltid ledd av disse jentene som alltid fabler om sjokolade i tide og utide. For en klisjé, alle jenter liker da ikke sjokolade. Nå ser det ut til at jeg må bite i det berømte sure eplet. Jeg har nemlig begynt å lengte etter denne O klissete heroin av godterihylla med en mistenkelig regelmessighet. Nærmere bestemt én gang i måneden. Og siden jeg er sta, så prøver jeg alle andre ting først, siden jeg ikke liker sjokolade. Dette fører til merkelige situasjoner. Som i går, hvor jeg ikke hadde noe snop i hus og endte opp med ostesmørbrød med altfor mye ost til kvelds. Klokka elleve. Og jeg lurte litt på om man kunne forsvare bruk av oboy og sukker på osten.
Hvorfor teller interesse fra gutter man ikke finner tiltrekkende så mye mindre enn interesse fra de vi liker? Dette har plaget meg lenge. Jeg vet at en negativ bemerkning vil brenne seg mer fast enn et kompliment, og den forstår jeg (personlig erfaring sier jeg bare). Men hvordan kan vi jenter bare avfeie komplimenter eller direkte interesse fra noen bare fordi vi ikke synes de er heite? Og har gutter det på en lignende måte, eller er det bare oss som er så skadet?
Er det unormalt å se på youtube-videoer om konapun når man ikke får sove? Eller knute-tutorials? Eller History of the BBC – 75 years of TV? Eller noen som hvisker på japansk? (Jeg ser ikke på sistnevnte, jeg er ikke dum heller. Da ville jeg jo sovnet. ASMR sier jeg bare.)
Hvorfor skal den ene som skriver en tilnærmet interessant melding på sukker.no se ut som The Joker? Bare uten sminken selvsagt, men med like creepy smil. Du vet en av dem som stirrer på deg på butikken, som du fint kan se for deg at dukker opp i portrommet ditt når du kommer hjem? Det hjelper ikke at man har noen like interesser når det ser ut som hans hovedgeskjeft er å sy sammen lærkostymet til sitt kvinnelige alter ego.
Hvordan har det seg at jeg får flere følgere på twitter i periodene jeg ikke har noe å dele, mens de faller fra en etter en når jeg begynner å skrive noe igjen? Skal jenter holde munn og se pene ut på twitter også nå plutselig?
Er det stygt å ta screen shots av de mest underholdende folkene på sukker? Seriøst, jeg har ikke ledd så mye på lenge, som da jeg satt hele kvelden og leste på oppslagstavlen der inne. Jeg er klar over at det er for at man skal finne seg en partner, men den siden er månedens underholdningsnettside for min del. Jeg vet ikke om det betyr at jeg har vært litt for mye hjemme alene i det siste, jeg er ikke den rette til å vurdere det. Men om man skal dømme etter søvnmønsteret mitt, er det kanskje på tide jeg begynner å komme meg ut. Om så bare for å teste hvordan det er å gå med bukse igjen.
Fascination Street 
Folk som har Oboy på ostesmørbrød får en stjerne i boken min ihvertfall. Du er tøff, håper vi prates snart på cafeen igjen. Og så håper jeg at Joker-fyren etterhvert finner seg selv og begynner å bruke sminke, man bør ikke gjøre ting halvveis.
Takk, Øyvind! Nå om dagen er jeg litt fraværende, det er liksom mer gøy å være i nærheten av tantebarnet. Men jeg dukker nok mer opp på søndagskafé utover mot våren.