Det er ikke som om jeg glemte at jeg hadde en blogg. Det er bare det at jeg hadde en idé om å begynne og skrive om noe annet enn meg selv. Det gikk kanskje ikke helt som planlagt. Kan man si.
Det er bare å innrømme det. Jeg klarer ikke å være en seriøs samfunnsdebattant som følger med i nyhetene (når er Dagsnytt igjen?) og skriver et innsiktsfullt blogginnlegg med snertne formuleringer og synspunkter ingen andre har tatt opp rett etter en sak har dukket opp i media. Jeg er og blir hun som får med seg en sak uka etterpå, når hun endelig tar seg tid til å lese den artikkelen noen tvittret om og hun samvittighetsfullt trykket stjerne på og dermed glemte helt. Nettaviser er noe andre poster linker til, ikke noe man frivillig oppsøker. Herregud, det skulle tatt seg ut.
Jeg leser aviser. Om man med aviser mener Dagbladet Magasinet som bestefar har spart på for meg siden han løser kryssordet bare masochister utsetter seg for. Og jeg ser på TV. Om man med TV mener at man ser alle episodene av Folkeopplysningen på nett-tv dagen før siste episode fordi nå har det vært fryktelig mye debatt på twitter og facebook hvor jeg har sett like spørrende ut som Kristen Stewart når regissøren har spurt om hun kan legge litt mer følelser i det.
Men nei. Altså. Tilbake til det jeg kan best. Meg selv.
Fascination Street 