Er det ikke deilig å vite at verden ikke bare var uskyldsren og vakker før i tiden? Vi lærer historie og ser for oss fortiden som den perfekte beskrivelsen vi får servert. Alt var bedre før. Men var det virkelig det? Hvem har ikke lest om kunstnere, forfattere og andre frie sjeler som valfartet til Paris for å diskutere meningen med livet mens de drakk mengder med vin og absinth og skapte kunst vi kan ha glede av i dag. Og det er bare de kjente tilfellene, jeg ser for meg mye moro i det norske hjem for hundre år siden. For ikke å snakke om for tusen år siden. Det er sånne ting jeg tenker på når jeg egentlig skal gjøre andre, mer fornuftige ting.

Men i hvert fall. Denne er spilt inn i 1930 av Lalla Carlsen, akkompagnert av Carsten Carlsens orkester. Når jeg hører den tenker jeg på tante Grethe. Ikke fordi hun brukte kokain, men fordi hun hadde syntes den var morsom, vi kunne ledd sammen. Tante Grethe er ikke og var aldri tanten min. Hun var søsteren til min oldemor og var en del av Oslo-bohemen i sine yngre dager. Hun sydde sine egne flagrende kjoler (som jeg prøvde, men de passet dessverre ikke; hun var så lang og tynn da hun var ung), hun giftet seg aldri og reiste rundt i Europa hvor hun knuste opptil flere hjerter. Da jeg var liten fikk jeg lov å leke med smykkeskrinet hennes og fikk høre mange fortellinger jeg ikke visste om var eventyr eller sannhet (da ville oldemor smile og si at hun ikke skulle fylle hodet mitt med slike historier).  Hun adopterte brorens to barn etter at moren deres døde og den dagen mamma fortalte meg at tante Grethe var død, gikk jeg på rommet mitt og gråt. Ikke fordi jeg kjente henne så godt, men fordi jeg aldri lærte henne å kjenne godt nok.

Jeg er så glad jeg synes at hele verden er min,
traderade rullan dei
For jeg har nettop tatt mig en en liten schnufs kokain,
traderade rullan dei
Jeg var på café med han Lammers
og fikk mig et pulver i schmug av en fyr,
jeg tok det med hjem på mitt kammers,
da blev jeg så deilig og yr

Alltingen seilet saktelig til min salige fryd
traderade rullan dei
Bløtt gjennem eterbøljene stevnet senga mot syd
traderade rullan dei
Jeg svevet så fri og så ledig
farvel Stortingsgata og «Sagene Ring».
Jeg drømte jeg var i Venedig
og svømte på gaten deromkring

I de azurblå bølger lot jeg mitt legeme gli,
traderade rullan dei
Det var’ke snakk om her å bli tatt for løssvømmeri
traderade rullan dei
Nei, Welhaven kom som et «fata morgana» imot mig med roser i favn
«Velkommen, velkommen til gata,
du dronning fra islandets havn»

Over lagunen svevet hr. Wilhelm Olsen på hjul,
traderade rullan dei
drysset «chateubriander» og små sosisser og fugl,
traderade rullan dei
Til dansens palats blev jeg båret
ved gullporten der stod hr. Pålsen så trinn,
han bar hyacinter i håret
og enslige damer slapp inn

Elskovens rus og edderdunsdyne, egen lakei
traderade rullan dei
Gyllen tokayer rissla som bayer ner gjennom mig,
traderade rullan dei
I brudegave till’a Tilla trilla inn en villa,
ifra Casanova som sov som et svin,
om natten hadde’n hatt en bitte bitten liten dilla,
det var kokain, kokain

Reklamer