Som så mange andre har jeg en blogg. Ikke bare én engang, det begynner faktisk å bli ganske mange. De fyller hver sin oppgave og noen blir brukt mer enn andre, et par kan man vel nesten si at ikke blir brukt i det hele tatt. Okei, ingen av de har blitt brukt den siste måneden. Minst. Så nå har jeg tatt en avgjørelse; de skal alle bort. Slett. Delete. Det ble bare for mye å opprettholde, for mange steder å følge med. EnjoyDiary, LiveJournal, Blogspot, jeg husker ikke alle engang. Alle har forskjellig brukergrensesnitt og jeg er drittlei av å bruke en evighet på noe færre og færre leser.  Ikke det at jeg skriver for å bli lest, men det får da være grenser for hvor mye kløn og tid man skal bruke på noe så bortkastet.

Bokmålsordboka definerer en blogg som m1 fra eng., av web log ‘vebbdagbok’ dagbok, journal som publiseres på Internett, ofte med pekere til andre nettsider. Jeg vet ikke om jeg er enig. Jeg kaller det dagbok.

For jeg har ikke hatt noen blogg. Ikke et sted hvor jeg funderer, lufter meningene mine, viser intetsigende bilder og spyr ut eder og galle om verden generelt og mennesker spesielt. Jeg tror ikke jeg kommer til å skrive noe nyskapende, trendy eller oppsiktsvekkende, så det er ikke sikkert dette blir lest engang. Det er helt greit for meg. Det er ikke et mål for meg å havne på mest lest-statistikkene. Til det er jeg for traust og kjedelig, for tilfreds med livet og lite opptatt av å være populær. Dessuten har jeg blitt for gammel, selvom jeg nekter å innrømme det.

Jeg vil derimot prøve å skrive om det som interesserer meg. Bøker. Strikking. Vin. Film. Foto. Det kan tilogmed hende jeg skriver ned meningene mine om aktuelle hendelser, det hender det bare må ut. Men jeg vil prøve å holde det mest personlige unna, det er jeg ferdig med. Jeg orker ikke å vrenge sjela på trykk lenger, til det er jeg blitt for god til å ignorere de dypere tingene.

Dette skulle bli et vittig og velformulert førsteinnlegg, men mine evner til å formulere meg går opp og ned. Akkurat nå er jeg i en bølgedal, med dette vil jeg prøve å snu trenden.

Om du følger meg på veien er du hjertelig velkommen. Okei, kanskje ikke så innmari hjertelig, men velkommen uansett.

Reklamer